VERDEN STYRES AV SPLITTING SIDEN 2020. HOLD LYSET.
Vær bevisst på skadelige forsvarsmønster i den kollektive ubevisstheten.
Nymåne & solar eklipse den 14.10.2023

Splitting – En forsvarsmekanisme.
Istedenfor å forholde seg til seg selv og andre mennesker på en nyansert måte og akseptere vår alles tendens til å ha både gode og dårlige sider, spalter man ofte opp sine oppfattelser i et svart -hvitt perspektiv.

Dette gjør man som en forsvarsmekanisme slik at ens oppfattelse av en situasjon skal «rime», virke rasjonell og man slipper å forholde seg til motstridende følelser i gitte situasjoner. Man vil finne en krok å henge ting på. Dette betyr ofte at man tolker ting som enten utelukkende «gode», eller utelukkende «onde».

Forsvarsmekanismer vil tidvis forvrenge virkeligheten for å skåne oss for ubehagelige følelser. De skaper en indre splittelse som vi uttrykker til omgivelsene. Forsvarsmekanismer hjelper derfor egoet i å beholde en falsk psykisk balanse.

Disse mekanismene har oppstått idet vi har gått igjennom traumer som vi ikke har bearbeidet skikkelig og som ligger og ulmer i ubevisstheten og styrer oss derfra.

Forsvarsmekanismer er slik sett roten til splittelse, både i oss selve og i relasjoner til andre, men også i relasjon til samfunnet og verden vi lever i. Vi grupperer mennesker som bra eller dårlige etter nasjon, etnisitet, religion, sosial status, helse, økonomi, interesser, utdannelse, meninger osv.

Når vi møter på følelser og tanker i oss selve som er angstprovoserende, vil forsvaret tre inn å sørge for at vi ikke overveldes av følelser som ligger over terskelen for hva vi makter å ta innover oss.

Innen forsvarsmekanismer finner vi fenomener som fortrenging, intellektualisering, rasjonalisering, projeksjon og mange av årsakene til at mennesker kommer i konflikt med hverandre.

Istedenfor å forholde seg til seg selv og andre mennesker i flere nyanser, altså vår tendens til å bebo både gode og dårlige sider, spalter man opp sin oppfattelse slik at ens virkelighet ikke besudles med motstridende følelser og krefter. Man definerer ting fra et svart-hvitt perspektiv bare for å ha tatt stilling og føle en klarhet. Vi søker etter å identifisere oss selve i en av to kategorier, der vi ønsker å tilhøre den kategorien vi har identifisert som «best».

Hvis man kjenner en følelse av irritasjon i seg selv, men ikke makter å se seg selv som et mulig opphav til følelsen av irritasjon, spalter man opp virkeligheten ved å plassere en ubehagelig følelse på andre (projeksjon). Vi skaper en verden der det er oss og de som er enige med oss på den ene siden, og vi skaper ofte en illusjon av en fiende på den andre siden. I virkeligheten handler det oftest om at begge parter er mer like enn man vil erkjenne.

Hvordan kan vi bryte en negativ spiral med splitting og dermed tillate oss å forlate den indre og ytre krigssonen?

Splitting begynner inni hver og en av oss, men den manifesterer seg på utsiden og den farger livene våre både på mikro og makronivå.

Hva vi tenker og tror om andre mennesker har større innflytelse på verden enn vi kan tro. Våre tanker og ord skaper ringvirkninger utenfor vår oppfattede rekkevidde. Når vi uttrykker og kommuniserer (med og uten ord) våre tanker ut i verden, skaper det bølger av energi og informasjon som spres ut i verden via andre mennesker og situasjoner.

«Ta den ring og la den vandre, fra den ene til den andre. Ringen er skjult, den sees ei. Nettopp nå er ringen hos deg….»

Det er farlig enkelt å inspirere andre mennesker til ekstreme meninger og handlinger som vi ikke lenger har kontroll over. Dette kan kalles sommerfugleffekten. «Klappingen av en sommerfugls vinger kan forårsake en orkan i den andre delen av verden.»

Sommerfugleffekten betegner den store sensitiviteten for små endringer i startbetingelsene som kan forårsake store variasjoner i systemets oppførsel på lang sikt. Dette er essensen av kaosteori. Verden følger ikke et forutsigbart mønster. Enten vi liker det eller ikke, er kaos en del av våre liv. Det er små rom hvor endring oppstår, og det er umulig å forutsi effekten av visse hendelser.

Ta det med ro, ingenting er under kontroll.

Den store splittelse som fra 2020 (covid) fritt uttrykkes uten filter på sosiale medier, skaper fundamentalisme, fascisme og ja….i sluttenden mer krig og død. Vi er alle ansvarlige for hva vi sender ut i eteren. Vi er alle en del av den verden som vokser fram. Alt er i bevegelse.

Hver og en kan stille seg selv et spørsmål: Hva er min endelige intensjon med min tilstedeværelse på SOME?
Det snakkes mye om å være våken og bevisst, men er vi våkne og bevisste nok for å se og forstå ringvirkningene av de verbale kamper/kriger som vi deltar i?

Uttrykksfrihet innebærer blant annet at vi ikke kan bli satt i fengsel eller blir drept for våre meninger. Det er fint at vi har en slik frihet, men hva slags seier innebærer det for menneskeheten og en selv, hvis våre nyfødte overbevisninger framprovoserer enda mere splittelse, hat og vrangforestillinger i verden?

Bør vi ikke tenke oss litt om før vi spyr ut gloser offentlig om hvem vi heier på i saker som vi for to dager siden kanskje aldri hadde reflektert over?
Vi er utrolig snare til å bytte flagg på profilbilder og promotere våre standpunkt som om terror og krig var en sportsgren. Liv og død er ingen konkurranse.

Hva om vi ikke var så raske med å dømme og heller sto samlet med menneskeheten i situasjoner som er en direkte konsekvens av splittelse? Det jeg vil fram til er at det å uttrykke sin indre splittelse avler mer splittelse. Hat avler hat. Vold avler vold. Krig avler mer krig. Dette er alle sider av samme sak.

Hvordan kan vi jobbe med våre egne forsvarsmekanismer i en tid som rystes av ubeskrivelig og hjerteskjærende mye hat og sinne?

Jo vi kan jobbe bevisst med våre ubearbeidede traumer.
Det er en komplisert prosess, men det er mulig å lære å akseptere og integrere sine vonde opplevelser i bevisstheten om hvem man er og hva som styrer en, selv om den urett som har skjedd oss aldri kan rettes opp. Slik kan vi finne en indre fred, som gjør at vi ikke lenger styres av forsvarsmekanismer i vår ubevissthet.

Vårt indre barn har mye å lære oss om våre forsvarsmekanismer. Bli kjent med ditt indre barn igjen. Ta vare på dette barnet. Det har savnet deg lenge nok.

Prøv å være ok med at du ikke vet alt og vokt dine ord i uforutsigbare tider.
Prøv å være ok med at noen situasjoner framkaller ubehagelige følelser i deg, uten at du trenger å rasjonalisere, kategorisere og forhåndsdømme.

Behovet for å så fort som mulig uttrykke et standpunkt og hevde seg verbalt, stammer fra våre egne forsvarsmekanismer, fordi vi ikke klarer å ta innover oss det som skjer. Dette handler om å bli bevisst på sine egne følelser, prosesser og forsvarsmekanismer.

For hvordan SKAL vi kunne ta innover oss alt det forferdelige som rammer våre egne (menneskeheten)? Hvordan skal vi klare å forholde oss til at noens barn blir slaktet til ære for religion og etnisitet?
Det er uforståelig for en empat å forstå.

Det er helt naturlig at vi reagerer med våre egne forsvarsmekanismer når vi forestiller oss at det er våre egne barn som blir angrepet. Det er naturlig at vi reagerer med splittelse, hat, sinne, fornektelse…..

MEN det hjelper nok dessverre ikke for å oppnå mer fred. Vi må nok bort fra den svart- hvite dualismen.

Hvis vi vil forebygge folkemord og jobbe for fred, må vi velge fred med oss selve og andre mennesker først, her og nå der vi er.

Vi må begynne med oss selve og siden la kraften av våre intensjoner om fred strømme som bølger ut i eteren og skape ringvirkninger i den kollektive bevisstheten. Vi må velge å tenke med følelser og hjertet og ikke regulere våre følelser utfra reptilhjernen.

Vi må møte oss selve idet vi fordøyer de fryktelige nyhetene som når oss. Vi må tillate oss å sørge det utenkelige, for dette er et fryktelig kapittel i menneskehetens historie. Men vi må sørge i ærlighet og fred, og ikke tillate oss å bli dratt inn i den "demoniske" agendaen med splittelse og sinne.

Det er greit å kjenne på avmakt, men vi må ikke blåse ut våre egne lys. Nå er det viktig å bære lyset med oss i hjertet og lyse opp for andre.

Sommerfugleffekten. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» Udødelige ord av Arnulf Øverland. Terror og krig hos noen mennesker rammer oss alle. Når et menneske lider, så lider vi alle. Vi er alle ett, men vi glemmer det så lett.

Hvis vi kan godta smerten vi føler på i møte med urett og sitte i ro en stund med den frykten som avmakten vekker i oss, kan vi begynne å ta valg med en sterkere intensjon om fred, istedetfor å angripe de som trigger oss i jakten på vår indre fred.

Hvis vi kan dykke inn i kjernen av våre egne vanskelige følelser og være modige og villige til å møte våre egne "demoner" i underjorden (som Inanna under mørkemånen), kan vi reise oss igjen som fuglen Phenix og bli sterkere i prosessen.

Vi kan ta bevisste valg som sprer lys, fred og kjærlighet foran det å gå inn i verbale kamper om hvem som har rett og feil (splittelse). Vi kan velge å ta skrittet bort fra den splittelse, sinne og hat som har ført menneskeheten hit i dag. FRED BEGYNNER MED DEG OG MEG. Sommerfugleffekten.

Lyset overvinner alltid mørket. En liten solstråle kan lyse opp i det mørkeste rom. Et slikt lys kan vi alle være i en fredelig kamp mot de krigerske kreftene i dag, som allerede styres av forsvarsmekanismer som splittelse, sinne og hat.

«There is a crack, a crack in everything. That’s how the light gets in.» (Leonard Cohen)

Dette er aktuelt for alle mennesker, også politikere og statsledere. Det må være selve målet å nå til toppen i samfunnet med en intensjon av fred.

Vi må si nei til å være hatets lakeier og være bevisste på hvilke energier vi dras med i. 

La dine ord bære fakkelen for fred. Hold lyset høyt mens du vader igjennom smerten og vit at ditt lys gjør en forskjell. Den fredelige krigeren kommer uten våpen.

Copyright Vigdis